Jeg er litt som en grevling eller noe jeg, for jeg er ikke noe utemenneske om vinteren. Jeg er aller helst inne hele tiden og sover så lenge jeg kan, og slik livssituasjonen er nå så betyr det ... litt for lenge.
I helga kom våren. Sola sa hei og termometeret viste brukbar temperatur, og jeg benyttet dermed muligheten til å krype ut av hiet, hoppe i conversene og dra ut med godtfolk. Ingvill + Paul + Malene + Erik = Sant.

Bare litt glad for at det er sol kanskje? Jeg skjønte raskt at jeg hadde overvurdert temperaturen ute, eller overvurdert meg selv som isolert. For det var egentlig j***** kaldt.

Vi satte oss på en nyåpnet kafé på Bakklandet som heter Annas Kafé. Den var søt og alt det der,
MEN det var snerk på kakaoen min, og synes jeg fint lite om.

Ingenting er som å spille "idiot" med tre idioter. Jeg vinner alltid!

Eller jeg tapte hvert fall ikke, og her gjelder det ikke å vinne, men å ikke tape. Therefore I win!


Vet det ser klipt og limt ut. Det er det altså ikke, ikke denne gangen. Vi er søte uansett.

Over til hvorfor denne våren blir litt mer shitty enn tidligere vårer. Idag sendte jeg nemlig kjæresten min avgårde til Vietnam. Ikke nok med det, men han skal være borte FOR ALLTID! Okei da, bare fire måneder. Men det er bortimot for alltid. Hvem skal massere meg nå?!... Ingvill?

Øyeblikket var ikke akkurat preget av tårer i det vi sa hade på togstasjonen. Selvfølgelig blir det utrolig trist å ikke se han på så lenge, men jeg er så spent og glad på hans vegne. Tenk for en opplevelse! Jeg sier bare én ting; Takk gud for Skype. Også skal jeg tross alt vinne i Lotto neste uke, og reise etter han.

Erik er ikke flink til å huske å ta bilder, heller tvert i mot. Men jeg har på en måte tvunget han! Gleder meg masse til å se han i trekanthatt, slik som illustrert under:

Jeg har også på en måte tvunget Erik til å blogge. Tror kanskje han synes det er litt flaut, men i hans forsvar har han ikke noe valg. Ellers vil jeg bare si god tur kjære, og husk å kjøpe klistremerke til meg.
- Tôi nhớ bạn đã -