En Smakebit Galskap

Våknet idag og bare "Hey, det er en fin dag, kanskje jeg skal male litt?"



Vet ikke om noen husker det, men for et halvt år siden malte jeg et halvferdig bilde. I den anledning ba jeg leserne mine tippe hva som skulle være avbildet i enden av kjettingen. Jeg fikk inn over 80 idiotiske forslag, noen av dem var:

• En stor kule bombe
• En sky
• En båt
• Et hjerte
• Nazist (?)
• Skyldfølelse (hvordan maler man dét?)
• Vinden som styker forbi
• En afrikaner

Herregud, det var virkelig ingen som tippet en elefant med sommerfuglvinger?!
Hvert fall, her er resultatet:



Flere av mine malerier finner du her.

Nå drikker jeg øl og feirer at jeg endelig er ferdig! SKÅL!

Test av GoPro Hero2 videokamera. Fikk ikke optimal kvalitet på grunn av svakt lys, men morsomt er det!
Gleder meg til å filme når våren kommer, da kan jeg filme mye ute, uten å omkomme av kulde!

På torsdag skulle jeg egentlig på Standup, men jeg var tom for energi.
På fredag skulle jeg egentlig på Urørtfinalen for å se Mikael Paskalev, men ----------||-----------   

Det er tydelig at noen har slurvet med å spise New Energy sjokolade i det siste...

På lørdag kom 2/3 av familien min på besøk hit til Tronheim. Egentlig for å besøke lillebroren min som nettopp har flyttet til egen hybel, men siden han nå bor i etasjen under meg, har de sannelig vært på besøk hos meg også.
Legg merke til hvor glade alle så ut. Vi var egentlig det, jeg lover.



Aller mest har de hjulpet lillebror med å få hybelen på plass.



To gode naboer.



Se så fin hybelen hans ble! Jeg har nok kanskje muligens hatt en liten finger med i interiørspillet.
Men det må sies, ikke mange gutter på 18 år som har såpass gjennomført stil.



Bildet jeg malte av ham i konfirmasjonsgave er også blitt hengt opp.



Dette kan etter all formodning se ut som to ulike planter, og det er det jo på èn måte. Den største forskjellen er at den ene har råtnet bort. Var på IKEA i helgen, mamma; "du klarer ikke drepe en slik palme!"  Det er så feil, for jeg har allerede gjort det. Men alle antigrønne fingrer fortjener en ny sjanse, eller hur? Jeg gir den nye palmen maks en måned. Den heter forresten "DRACAENA MARGINATA", men jeg velger å omdøpe den til "Snart død"



Finner ikke støvler! Alle jeg finner er gigantiske oppe, slik at når det regner vil det ha motsatt virkning med tanke på hensikt. Problemet ligger i at jeg mangler leggmuskel. Noen som vet hvordan jeg kan skaffe meg det? Og nei, trening er ikke et alternativ. Kanskje silikon?



Jeg må bare fortelle én ting til. Har en god kompis som nå bor i Scotland. I leiligheten deres har de ufrivillig besøk av kakerlakker. Jeg Skypet med han her om dagen for å høre hvordan det gikk. Vet dere hva? De har kjøpt inn kjøttetende planter, som spiser opp skadedyrene! Hvor kult er ikke det?! Jeg som alltid har trodd kjøttetende planter kun fantes i Mario- og Zeldaverden!

Jeg har til nå aldri kjøpt en purreløk! Delvis på grunn av at jeg på barneskolen ble tvingt til å spise en suppe som tilsynelatende skulle lære barn å spise de særeste grønnsaker, og delvis på grunn av at jeg ikke har visst hva den kan brukes til (hva skal man feks med de lange grønne bladene?). Men i går kjøpte jeg min første purreløk... og etterhvert som jeg så meg selv i speilet, så oppdaget jeg at jeg lignet på noen.



Nå er det ikke lenge til alle jeg kjenner reiser ut i verden. Derfor skal jeg være mye sosial med de nå før de etterlater meg helt mutters alene her i kalde Norge (forventer postkort). Når de er borte håper jeg de husker hvor god jeg var i Mario Kart. Jeg kommer hvert fall til å huske hvor dårlig de var.



Jeg liker slike stunder. Jeg liker disse kidza.




Mens de er borte får jeg lage mitt eget lille Afrika.



Har forresten en anti-anbefaling; IKKE kjøp dunputer! De dreper deg sakte. Når jeg er sliten, kaster jeg meg ned i sofaen og sikter hodet mot puta. Plutselig har du ett øye.



Hvor mange gjess brukes det egentlig til én pute? Å nappe fjær av en gås er det samme som å rive håret av et menneske har jeg hørt (googlet).



Lillebror OJ har nå flyttet inn i bygården min, noe jeg liker svært godt! Jeg får være med å innrede en helt ny hybel (har nesten bodd på finn.no de siste ukene!) og han gir meg internett/data support. Kusina mi og bestevenninna mi bor også her. Med såpass mange kjente i en og samme oppgang, får jeg nesten litt F*R*I*E*N*D*S- vibber.

Yey, første innlegg i 2012 (Året hvor verden går under i følge "de opplyste"). Skal for all del unngå å være i overkant emosjonell her, men jeg vil dedikere en liten oppmerksomhet til to jenter som helt siden barnehagealder alltid har vært der, og som jeg liker veldig godt. Nemlig Heidi og Kristina. Det blir altfor lenge mellom hver gang vi møtes nå pga at vi bor i forskjellige byer. Hvert fall, her en dag møttes vi for litt ordentlig kvalitetstid. Heidi disket opp med en nydelig tapas, hvor jeg som 'specialkid' til og med fikk tilrettelagt mat. Senere spilte vi Kokkeli Monke, hvor jeg selvfølgelig gikk av med seier (om du ikke regner med guttene som også var tilstede, men de teller ikke).





Opp gjennom tiårene har vi gjort MASSE tull sammen. Da vi var 16 år feks, dro vi til tyrkia på ren fylletur (Nå skjønner jeg IKKE hvorfor foreldrene våre i det hele tatt lot oss dra). Gjentakelsesverdig! Det dumme er bare at ingen av oss har bilder fra den turen lengre. Men for å kompansere legger jeg ut et bilde som er tilsvarerende på uskyldighetsskalaen:



Apropos bilder, snart vil jeg legge ut mange bilder fra 'gamledager' her på bloggen. Jeg må på forhånd advare mot sterke scener i form av ekstrem dårlig klessmak. Men jeg trodde tydeligvis jeg var kul eller noe(?)

Ellers så feiret jeg som resten av verden nyttårsaften igår! Eller feiret og feiret Fru Blom, jeg var så og si edru. Kan ikke huske sist det var tilfellet, men igår var jeg nemlig alvorlig forkjølet! Som den barske gårdstøsa jeg er, trosset jeg instinktet om å holde meg i ro i det jeg innså hvor taper jeg var som spilte Mario Kart med lillebror (11 år) på selveste festdag nummer én! Dermed dro jeg på bygdafesten rundt midnatt likevel. De som sier man kan ha det like morsomt på fest edru som full, lyver, for den myten avlivet jeg hardt i går. Men må innrømme det var litt kos å treffe igjen gamle kjente fordiom.

I morgen bærer det opp igjen til slaps, skinnvest, dårlig middag og syvdoblet innbyggertall. Jeg gleder meg virkelig til å komme tilbake til storbyen Trondheim, selvom julen i Molde har vært en ren fornøyelse den óg.
Ikke minst, så gleder jeg meg til å finne armkroken til kjæresten igjen!

GODT NYTT ÅR GODTFOLK!

Har i seks døgn vært huleboer uten mobildekning. Må si det var et ypperlig tidspunkt Dagmar valgte! (Er Dagmar virkelig et kvinnenavn!?) Ikke det at jeg er nødt til å være tilgjengelig hele tiden, men seks døgn? C'mon!

Men strømmen fikk vi beholde, og takk gud for det. Hvis ikke hadde det vært umulig for meg å spille Mario Kart med brødrene mine! Jeg ser kanskje ikke særlig fornøyd ut her. Men dere skal vite det folkens, det er ikke en ren dans på roser å alltid ligge på 1.plass, for da er det nemlig meg som er mest utsatt for de livsfarlige blå flygeskjellene!



Plutselig fikk jeg behov for å smøre strupen med noe sterkt, og tok derfor turen til Heidi og Robert.











Vorspielet med denne gjengen var kjempe morsomt, men å dra ut i Molde by er aldri "time of my life". Pluss at det var storm, jeg mistet jakken min og jeg kom meg ikke hjem pga strømløs mobil. Attpåtil var jeg monsterdårlig dagen derpå, så dårlig at jeg via pusteøvelser måtte lære meg å ikke omkomme.

Hukommelsen varer ikke evig, og jeg var raskt på druen igjen. Denne gangen på juleblues her i bygda. Selve festen er ikke relevant, det som er det beste er nachspielet som finner sted hjemme hos oss. I år var det rundt 30 stk som var med å lage stemning! Av ukjente årsaker tok jeg minimalt med bilder, men det er kanskje til det beste.





Forresten, jeg har lært meg å spille på krystallglass.
Over og ut.

Julaften. Årets beste dag vil jeg påstå. I år som i fjor, og som alle andre år før det våknet jeg til rebus her i heimen. Jeg og brødrene mine løste mammas og pappas overtrøtte rebus for så å finne en morgengave, som i år var Mario Kart til Nintendo Wii. Passet meg midt i blinken! Etter noen timers spilling gikk vi i kirken. For meg er ikke det å dra i kirken religiøst betinget, men mer enn tradisjon. Det er der jeg treffer venner og kjente for en siste "godjul-klem" før julaften.

Så bar det rett hjem for å gjøre seg feit. Pinnekjøtt ♥



Gæmlisene ferier alltid jul sammen hos oss. Bestemor maser fortsatt om at jeg burde klippe håret kort, slik som henne, hun påstår nemlig at jeg hadde kledd det. Jeg er på den andre siden litt mer usikker.







Så til alle barns (malenes) høydepunkt: JULEGAVENE! I år tok det faktisk ikke lengre tid enn... 4,5 timer!


Jeg fikk støvler av bestemor, eller rettere sagt "penger til støvler". Fin illustrasjon av støvel bestemor.


Til slutt satt vi alle sammen og spilte brettspill. Vel, siden jeg ikke vant så trenger jeg ikke nevne ytteligere om det.


Julegavene jeg fikk i år! Kjempe takknemmelig for alt sammen, gleder meg til å ta i bruk!


Av Ingvill fikk jeg årets morsomste gave! Hun kjenner meg så altfor godt!



Når jeg åpnet pakken fra kjæresten min (+ foreldrene hans), ble jeg helt satt ut! Han (de) hadde nemlig kjøpt et GoPro Hero 2 kamera til meg! Sykt! La oss bare si jeg ble overstadig glad. Hadde aldri trodd jeg skulle få det kameraet. Passet også perfekt at jeg blant annet fikk et superbra minnekort av mamma og pappa. Happy!


Idag skal jeg bare leke meg med kameraet, lese bøker, spille Mario Kart, spise god mat og nyte livet maks.

Sikkert alle som lurer på hva jeg har gjort denne lillejulafen. Ja, tenkte meg det.

Jeg har scrapbooket med pappa.


Pyntet juletre. Neida, det var faktisk ferdigpyntet for en uke siden. Hadde det vært jeg som pyntet det, hadde det sett finere ut. Neida, sorry mamma.


Ikke all julepynt skaper like.. ehm.. god stemning. Jeg prøver virkelig hardt, men de har ikke sjans i havet til å se
søte og koselige ut! Motsatt effekt.


Også har jeg kokt én risgrøt og én rømmegrøt.


Så spiste jeg opp alt på fatet mitt, men vant forsatt ikke premie.


OJ. har vasket hus...


... mens jeg satt å inspiserte (okei da, så vasket jeg også).


Må nevne at Bror [katten] forsatt lider av schizofreni. Der den snille og kosete delen av han er personlighet nr.2, og dermed er den som dukker opp sjeldnest. Typisk han å legge seg slik til at vi ikke rekker bort.


I sted prøvde han iherdig å bite over ledningen slik at OJ ikke kunne spille Zelda mere.


Så løp han for å klore ihjel kofferten min, for å gjøre det umulig for meg å reise tilbake til Trondheim.


For ikke å glemme de laserøynene da!


Bortsett fra den ustabile katten koser jeg meg som plummen i høyet her på gården. Gleder meg faktisk veldig til i morgen. Familiekos og PINNEKJØTT! Jeg skal spise meg 5 kilo tyngere. Mmmm.



SHIT! Må sove, om ikke lenge blir jeg mest sannsynlig vekt av minstebror for å delta i rebus.

 
En siste ting. Her er Kleives egen julelåt. Klassiker på fest her i bygda!

Vile & Ve - Hæle jula

Det som MÅ nevnes, er derimot:

... Denne rare skapningen her! Jeg møtte han for første gang i går, og han heter ironisk nok "Bror". (Som om jeg ikke har nok med mine allerede fire eksiserende). Dette kan ved første øyekast se ut som en katt, men jeg tror egentlig vi har med et mye farligere rovdyr å gjøre. Type minigaupe!



Jeg er glad i dyr og er vant til at de kommer til meg og koser når jeg vil det (Rip. Tott). Men han her, ikke noe kosekatt. Han står der liksom bare å... ser på meg. ALLTID.



Får å i det hele tatt få kontakt, må jeg leke med han (dette er uvant. Rip. Tott). Jeg vil egentlig ikke kalle dette leking heller, jeg må i bunn og grunn gi han noe å angripe, i dette tilfellet.. en tom melpose,



HAN ER LIVSFARLIG! I sted utførte han bakholdsangrep på meg. Og for å si det sånn, han er helt lydløs, og tar deg når du minst venter det. I dag tidlig holdt jeg på å pisse på meg i det jeg gikk ut av soverommet. DER STOD HAN, helt som en stein og stirret meg hardt i hvitøyet (slik som på bildet under). Klar til å angripe.



Det jeg har lært om han til nå, er at han elsker å ligge i poser og papir, samt ligge med bakbeina strekt rett bakover. Han om det.



Dette klippet viser hvordan han sniker seg innpå byttet.



Dette blir en vanskelig case! I løpet av jula skal prøve å få han mer.. ja... kronisk menneskevennlig.
Jeg har troen, han kan hvis han vil! For han gav meg en smakeprøve i sted, før han ble rovdyr igjen.

I mangel på interessante temaer å skrive om, så skal jeg presentere Norges svar på nasjonal matkrise.
Først så trodde jeg at smør var smør. Jeg dro på butikken og fant masse smør.

Jeg: Hva er det folk snakker om, her er det jo fullt av smør!
Ingvill: Malene, det der er margarin
Jeg: ....

Hva søren er forskjellen?
Jeg skjønner at lavkarbokidsa vet det, for det er nettopp de som har ansvar for denne såkalte "krisen". Jeg har alltid brukt margarin, og har enda ikke dødd av det. Jeg kaller det til og med for... *trommervirvel*... SMØR!
Men som du kan se, er jeg også tom for smør.



Så jeg kan enten, som facebook foreslår, vinne smør til 8.000 kroner. 
Hvem søren spiser så mye smør på julaften?!?


Eller som finn.no foreslår, kjøpe smør for 1.000,- pr kilo.


Men så kommer jeg på at jeg skal hjem til gården om under én uke. Og der trenger vi nemlig ikke smør! For som pappa så ærlig har tilstått har han allerede blitt ferdig med å bake hele syv sorter!



Jeg googlet margarin for å få en bedre forståelse, forskjellen fra smør er at margarin har umettet fett.Ehm, jeg tror ikke jeg hadde blitt mer mett av å spise ordentlig smør..

NÅ vet jeg hva lavkarbokidsa kan gjøre for å ikke sulte. Jeg har nemlig et tips! Husker på barneskolen når vi hadde heimkunskap. Da helte vi fløte i et glass med lokk på, og ristet det iherdig i noe som føltes som 48 timer.
Og vips: Smør! Vakker forklaringsmodell medfølger:


Dette totalt uinteressante blogginnlegget kan jeg beklage med det faktum at jeg svever på en febersky.
Jeg drikker smertestillende for harde livet nå! Jeg hater feber! Feber = Brustablett = ÆSJ!
Skulle ønske jeg kunne svelge tabletter som vanlige folk. Har googlet det, jeg lider visst av noe som
kalles dysphagia. Jeg MÅ bli frisk til i morgen, for da skal jeg på date og spise biff stekt i masser
av deilig SMØR!



Jeg synes vi skal sette en kraftig strek over hele hysteriet. Til og med USA ler seg ihjel av oss! Og det kommer fra nasjonen som krever advarsel mot varme på kaffenkoppen.